NCs lærerblog

Denne uka avslutter kurset #smartlæring som jeg har hatt gleden av å følge i høst og det er på tide å oppsummere og reflektere litt. Det har vært lærerikt, jeg har møtt mange nye tanker og ideer, jeg har blitt utfordret og inspirert og jeg har, om ikke blitt kjent med, så ihvertfall stiftet kontakt med mange nye folk rundt forbi med noen av de samme interessene som meg selv.

Da kurset startet, hadde jeg allerede lest en god del av boka og dermed fått en forståelse for at dette ikke var et kurs for å lære de digitale verktøyene, eller tjenestene som vi nå har lært at det heter. Kurset pløyer dypere og stiller større spørsmål om de digitale samfunnsendringene og hvordan skole og utdanning skal forholde seg til dette. Det har vært noen antydninger og ideer til hvordan læringsprosesser kan foregå annerledes, men det jeg sitter igjen med, er at dette må utvikles og skapes i tiden framover. Smartlæring var sånn sett mer en igangsetter, et initiativ til å få med flere i denne prosessen. For nettopp samarbeid, deling og utvikling av den kollektive intelligensen var et av hovedpoengene i kurset. Framtidas smarte læring vil ikke være et fasitsvar fra noen få eksperter, men det som skapes i fellesskap, i nettverkene.

Begrepet personlig læringsnettverk var ikke helt ukjent for meg, men i løpet av disse ukene, har det foldet seg ut og gitt mye mer mening. Selv om kurset avsluttes, fins det et helt nettverk av folk som deler på twitter, i blogger, på facebook, sosiale bokmerker og kuratortjenester. Jeg har oppdaget mange som sørger for verdifulle innspill, faglig påfyll og inspirasjon som gir meg masse i jobben som lærer. Dette er ikke bare knyttet til kurset, men en pågående prosess som fortsetter også etterpå. Dette baserer seg jo på deling,  og en av utfordringene jeg har med meg videre, er å bli mer aktiv i dette. Være en produsent, ikke bare konsument, på nett. Her har det vært veldig gøy å sette i gang med blogging, noe jeg satser på å fortsette med. Nå når jeg først har startet (og ikke minst faktisk hatt en god del lesere) er det lettere å ignorere tanker om at det ikke er interessant nok, at dette kan andre mye bedre enn meg eller lignende. Hvis det jeg deler kan være til inspirasjon eller hjelp for noen, så tenker jeg at da gjør jeg det. Og dermed gjør jeg mitt for å skape delingskultur og utvikle en ny og framtidsrettet måte å lære og å dele kunnskap på.

Jeg har også med meg noen helt konkrete tips til bruk av digitale tjenester. Digitale notater og samskriving er tjenester som jeg ønsker å ta med meg inn i undervisningen umiddelbart. Sosiale medier er i utgangspunktet noe jeg driver med selv, for å utvikle læringsnettverket, men det er mulig jeg også etterhvert ser etter måter å inkludere dette i undervisningen. Siden jeg underviser både i barne- og ungdomsskole er det ikke alle det er like aktuelt for. Når det gjelder kuratortjenester og sosiale bokmerker. har det vært veldig interessant å høre om, men jeg har til gode å komme igang og sette meg mer inn i bruken.

En siste ting jeg vil nevne som en refleksjon etter dette kurset er dannelsesaspektet. Som lærer har jeg tidligere fattet interesse for IKT i undervisningen og hatt det helt greit med at jeg er interessert i dette, mens andre har sine ting de er interessert i. Etter disse ukene, er jeg ikke lenger like tilfreds med det. Det er noen store linjer som jeg har fått øye på som en ikke kommer utenom, nemlig ansvaret skolen og vi lærerne har for å forberede elevene til det samfunnet de skal leve i i framtida. Det er jo ikke noe nytt, men koblingen mellom den tanken og de digitale ferdighetene har jeg ikke vært så bevisst på før. Det samfunnet er jo nemlig i stadig større grad et digitalt nettsamfunn. De offentlige tjenestene, måten en kommuniserer med hverandre på, måten demokratiet fungerer, måten nyheter og media formidles, det er jo nesten ikke et område som ikke på en eller annen måte digitaliseres. Det er dette samfunnet elevene skal forberedes på. Dermed er ikke den digitale kompetansen noe som bare kan være for de interesserte ildsjelene, det må være et sentralt anliggende for hver lærer i hvert fag. Og for å kunne vise vei for elever i dette terrenget bør jo også vi lærere bruke tid og krefter på å orientere oss der selv.

De digitale mediene byr oss store utfordringer når det kommer til oppmerksomhet og fokus. Distraksjonene er mange med en gang en åpner en mobil eller PC. Det har vært interessant å lese litteratur der også dette problemet tas på alvor, men der løsningen ikke nødvendigvis må være å sperre av alle mulighetene den nye teknologien gir. Jeg er allerede i gang med å lese Howard Rheingolds bok Net smart som utdyper enda mer om et utvidet digitalliteracy-begrep som også innebærer trening av oppmerksomheten og oppøvelse av en «mindful use of media».

Alt i alt sitter jeg igjen med masse motivasjon til å fortsette å lære mer, dele mer og på flere måter, og på den måten være med å skape #smartlæring.

I anledning mooc/nettkurset smartlæring ved NTNU, har jeg nå opprettet en lærerblogg. Det har vært i tankene en stund, men veldig kjekt med et dytt som førte til at jeg nå gjør alvor av det.

Kurset har utgangspunkt i samfunnsendringer som følge av den digitale utviklingen med web2.0 og sosiale medier, og hvordan dette påvirker og endrer måten vi lærer på. Istedenfor å bare se på hvordan man kan bruke IKT som verktøy, søker kurset å utforske om det kan utvikles nye læringsprosesser og måter å skape kunnskap på.

Jeg synes kurset virket svært interessant og meldte meg derfor på. Jeg kan nok kjenne meg igjen i å tenke på IKT som verktøy i allerede eksisterende læreprosesser. Derfor er det givende å bli utfordret av større og videre perspektiver om hvordan man utnytter de nye mulighetene som fins. Så langt har det vært givende, både å lese boka og å følge med i diskusjoner på læringsplattform og twitter. Jeg ser fram til fortsettelsen og regner med at det vil komme mer, både om kurset og diverse erfaringer fra lærerhverdagen, her på bloggen i umiddelbar fremtid.